Bryllupstalen til kronprins Haakon

Enn kommentar i form og innhold til kronprins Haakons bryllupstale til Mette-Marit under gallamiddagen den 25. august 2001.

Han innleder taler med "når er vi her, nå er vi sammen". På denne måten fenger han tilhørerne sine med patos og medfølelse. Han inkluderer alle i talen hans og ordene hans blir mye mer direkte rettet mot tilhørerne hans. Deretter innleder han vennlig og rolig med å takke tidligere personer for flotte taler til hans bryllup. Der er svært mye patos involvert i talen hans og mye går på hans opplevelser og tid sammen med familie og Mette. Dette er svært relevant for hans tale, som er laget for Mette. Videre forsetter han med å takke mennesker som har betydd mye for han og Mette. Deretter går han over til å bruke mer logos retorikk, han ramser opp ulike trekk med Mette. Hvordan hennes personlighet er, og hvordan hun oppfører seg. Han sier hvor mye hun betyr for han, og drar inn mer patos. Han snakker også om fremtiden deres, som han ser fram til, men som også kommer til å bli tøff. Han runder av med "Mette-Marit jeg elsker deg".

Kort oppsummert ser vi at talen hans er sterkt prega av patos, og i noen tilfeller logos. Han sier mange fine ord, som varmer Mette dypt. Han nevner ting om henne, og legger mye fokus til Mette. Hele talen blir som enn takke-tale, til henne og forsamlingen, og en tale hvor han kan uttrykke seg selv fremfor alle om hvordan han føler.

Fagartikkel om Renessansen - Nynorsk

Skjold og sverd, til bok og penn - Renessanse og reformasjon i

Noreg og Europa på 1400-, og 1600-tallet

Renessanse tydar oppvekking og gjenføding. Det er ein tidsperiode som heng saman med antikken. Det var begge to tidsperiodar der spørsmål blei stilte og spørsmål skulle få svar. Mellom desse to tidsperiodane finn vi mellomalderen. Mange vil seie at mellomalderen var som eit mørkt hjerneteppe. Det var ei mørk tid etter antikken, kvar religion og krig var det som stod i sentrum. I forhold til antikkens kunnskap og utvikling var mellomalderen i stor grad påverka av religion som hindra ny kunnskap å førekome. Kyrkja stod svært sentralt i livet til enkeltmenneske og filosofering var eit ukjent utrykk som ikkje blei brukt. Kyrkja var svaret på all filosofi og fann seg ikkje i kritikk eller tvil. Å gå imot kyrkja var svært risikabelt og dei få som gjorde det blei raskt straffa og stoppa. På grunn av denne makta, var det kyrkjas ord som rådde over Europa. Den framgangen antikken hadde, stoppa raskt og døydde litt etter litt ut.

Så kom gjennombrotet, antikkens gamle greske filosofi skulle gjenfødast. Antikken stod i lys igjen og det var på 1200-tallet ”[1]Lærde som Adelard av Bath reiste til Sicilia og til den arabiske verden, oversette verker om astronomi og matematikk”. Dei tok med seg ”gløymte” og ”gøymde” verk frå antikken og viste dei fram til Europa. [2]Seinare då det kristne imperiet fall kom også flyktningar frå muslimske land i aust med gamle manuskript og antikke dokumenter. Filosofien fekk eit gjennombrot og på 1300-tallet, då gjekk både filosofi, kultur og arkitektur sine egne vegar som brot med kyrkjas tradisjonelle tankegang. Men kva var det som gjorde at antikken fekk ei gjenføding som vi i dag kallar renessanse, og kva følgje fekk det?

Renessansens start - Europa
Renessansen tok til på 1350-tallet i Italia. Man reknar hovudsaklig med at det tok til i den italienske byen Firenze som på denne tida var ein rik handels- og industriell by. [3]Som sagt fekk kunst, arkitektur og filosofi nye vegar som førte til eit brot med tankegangen og tradisjonane som prega middelalderens Europa.

Det som var med på å bryte ned makta til kyrkja, var den nye filosofien. som sat menneske meir og meir i sentrum. Humanisme fekk større betyding, kvar menneske og jorda var i sentrum og fekk ei viktigare rolle enn kva kyrkja framstille. Viktige humanistar som blant anna Sant Thomas More som saman med Erasmus skapte utrykket ”utopia”,  som tydar  [4]det perfekte samfunnet, kvar kunnskap og visdom skulle dyrkast. Slike humanistar og filosofar sat Gud til side og danna veg for mennesket. I tillegg fekk litteraturen som stort sett handla om religiøse tema i middelalderen, ein ny og verdsleg litteratur  med tema om filosofiske og politiske tema. Det same hjalt bilete og kunst, kvar ein ikkje lenger hald seg til dei stive og kjedelige tradisjonane og normene til kyrkja. Det same kan ein seie om arkitekturen som blei påverka av antikkens Hellas og Roma, men det som fekk mest og seie var det å stille spørsmål. Noko av det humanistane tok opp, tok også vitskapen opp. [5] Dei begynte å stilla spørsmål til kyrkjas påstandar og kunnskap. Dei leita seg fram til egne svar og kritiserte det som kyrkja la fram, som resultat fekk vi store framskritt innan astronomi, matematikk, naturfag og fysikk. Alt som er nemnt ovanfor og endå meir, utgjorde ein ny kulturbevegelse, og ei varig endring som seinare skulle spreie seg til resten av Europa.

Europas spreiing

[6]I Løpet av 1400-tallet nådde renessansens idear seg utover Italia og nådde raskt Frankrike, England, Tyskland, Polen og Litauen. Meir og meir av Europa blei omgitt av renesansens nye ideologi og syn på mennesket. Middelalderens kyrkje-dominante innflytelse blei meir og meir svekka og til slutt nådde renessansen dei Nordiske Landa. [7]Ein annan viktig bakgrunn for spreiinga av renessansen som ikkje er nemnt, er handelsverksemda. Denne var også med på å danne ei ny samfunnsutvikling. Handelsverksemda begynte først i store byar, men breidde seg seinare utover Europa. Det danna meir folkevandring og ein kapitalistisk økonomi blei utvikla. Dette førte til at det blei innført ei pengehushaldning, som fekk innflytelse på kulturlivet. Resten av verda blei også litt etter litt påverka av renessansen.

Det var  blant anna på grunn av den spanske og portugisiske erobringa av Amerika og delar av Asia og Afrika, at renessansens kunst, arkitektur, kultur, idear og ideal nådde ut til store delar av verda.

Det var på denne måten verda blei med i ein heilt ny bevegelse som revolusjonerte dei nemnde områda. Dei landa som ikkje blei inspirert og påverka av renessansen var blant anna muslimske land og Aust-Europeiske land. Dei fekk ikkje med seg den kulturelle blomstringa og det kan vi sjå den dag i dag. Dei har meir eller mindre sin eigen kulturstil og er kanskje mindre opptatt av vår kunst, litteratur, arkitektur og tenkemåte.

Kort oppsummert låg det gode høve til for renessansens spreiing. Folk var klare og interesserte til å godta noko nytt som ikkje kom frå kyrkja, eller andre sterke makter. Det som renessansen tok med seg var ei fornying innanfor dei fleste områda, det var e fornying og ei stor blomstring innanfor biletkunst, skulptur, arkitektur, litteratur, menneskets verdiar, utsmykking, opplysning og kunnskap - eit heilt nytt verdsbilete. I tillegg følgde det ein masse oppfinningar med.

Oppfiningar som revolusjonerte blant anna litteraturen. Det beste dømet er sjølvsagt boktrykkarkunsten som blei oppfunne av [8]Johan Gutenberg. På grunn av hans geniale oppfinning spreidde litteraturen seg i ei enorm hastigheit. Litteratur, kunst, arkitektur, kultur og det nye verdsbiletet spreidde seg lett og raskt. Det fekk mykje å bidra med i spreiingsprosessen av renessansen, og det spelte ein svært viktig rolle. Du kan seie at det blei som dagens internett med omtrent same verknad. No kunne også meir “vanlige” folk kjøpe litteratur. Det var ikkje så dyrt som det var før, og det vart også oversatt til morsmålet! På denne måten døydde “dei lærdes” språk ut, dvs Latin og gresk. Det blei også lettare å få utdanning, og kunnskapsnivået blei raskt heva. Dette gjorde at vi fekk endå meir lærde menneske som vidare førte til fleire oppfinningar, fleire oppdagingar, meir filosofering og viktigast av alt ei drastisk uvikling.

Norsk renessanse

[9]Svartedauden spelte ein stor rolle for renessansens spreiing til Noreg. På grunn av denne skrekkelege sjukdommen forsvann det meste av norsk skriftkultur. Dermed låg vegane opne for noko nytt. Ein måtte nytte seg av det dansk skriftspråket. Dei få lærde som var igjen i landet tok utdanninga si i katedralskular i Danmark og Tyskland. På denne måten tok dei med seg tankane og ideane til både renessansen og reformasjonen, tilbake til Noreg.

[10]Det var først etter reformasjonen vi fekk med oss den kulturelle bevegelsen i Europa. Denne prega blant anna Stavanger og Bergen raskt. Her blei kom det byggverk som var prega av arkitekturen i renessansen, og seinare nådde det Akershus festning i Oslo.

Som ei oppsummering fekk renessansen enormt mykje å seie for verdas kultur og verdsbilete. Det var som ein stor revolusjon som sat menneske i liv igjen. Ei enorm oppvekking som skapte ”uro” og filosofi. Det blei som ei stor opplysningstid kvar folk undra seg meir om ting og sat seg sjølv meir i sentrum. I staden for å ta ordre frå høgare maktar som styrke så å sei alt, fekk folk endeleg lov til å tenkje litt meir sjølv. Vi fekk ei enorm utvikling som har gjort at vi har dei tinga vi har rundt oss den dag i dag.

[11]Som ei eiga vurdering vil eg seie at opninga i filosofien har hatt enorm betyding for heile renessansen. Det at folk begynte å stille spørsmål meinar eg har enormt mykje å seie. Det er noko som ligg naturleg for menneske og dyr, og det er ein ting ingen makter kan ta frå enkeltmenneske. Det med å tvile og kritisere det som blir sagt, er grunnen til at vi ikkje godtek alt. Det med å stille kritiske spørsmål var, og er grunnen den dag i dag til at vi fortsett utviklar oss i eit raskt tempo.

Kjeldeliste
Internett:

http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansen
http://www.euratlas.net/history/europe/1400/index.html
http://www.euratlas.net/history/europe/1500/index.html
http://www.euratlas.net/history/europe/1600/index.html
http://kunsthistorie.com/fagwiki/Renessanse

http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_More

http://no.wikipedia.org/wiki/Utopia

http://snl.no/renessansen

Bøker:

            Cappelens Forlag AS, Oslo Februar 2007, Spenn Vg2 – Anne Lise Jomisko, Tommy Moum, Christoffer Linnestad og Marianne Texmo

            Cappelen Forlag AS, Oslo 2007, Historie Vg2 Nynorsk – Ivar Libæk, Øivind Stenersen, Asle Sveen og Svein A. Aastad

---

[1] http://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderens_filosofi

[2] Cappelen Spenn Vg2 s.28

[3] http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansen

[4] http://no.wikipedia.org/wiki/Utopia

[5] http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansen - Gjenfødelse i Firenze

[6] http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansen - Ein Europeisk bevegelse

[7] http://snl.no/renessansen

[8] http://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Gutenberg

[9] Cappelen Spenn Vg2 s.47

[10] http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansen - Norsk renessanse

[11] Meg sjølv

Renessanse og reformasjon

Tankekart over viktige stikkord og hendelser i renessansen: 

Middelalderdiktningen har vert en tydelig inspirasjon

Middelaldersk diktning har eksistert i lang tid. Helt siden de første historiene ble fortalt under middelalderen frem til i dag. På middelalderen kom høvisk litteratur til. Denne typen litteratur fikk stor vekst under middelalderen. Det var en muntlig litteratur som ble fortalt om og om igjen helt frem til 1800-tallet da den ble skrevet ned.

Askepott

Den høviske litteraturen er enn litteratur som omfatter et riddermiljø der enn ung mann skal kjempe seg frem til sin elskede prinsesse. Et hovedtema i den høviske diktinga er livslang og gjerne skjebnebestemt kjærlighet mellom mann og kvinne(Høvisk Litteratur).Ofte var denne en slags ulovlig kjærlighet som ikke skulle forekomme. Denne type tema finner man overalt den dag i dag. Slik som i Askepott og Titanic. I askepott blir en rik liten jente tvunget til å tjenestepike i sitt eget hus av sin rike stemor. Hun lever et tungt og kjedelig liv og jobber hver dag. Så reiser hun på ballet til prisen og han redder henne fra alt det vonde. De lever i kjærlighet og lever lykkelig i alle sine dager.


Det samme skjer i Titanic. Hvor den fattige gutten akkurat vinner en billett til Titanic. Her ser vi også et stort skille mellom fattig og rik. Her klarer gutten å vinne hjerte til den vakre kvinnen som han blir forelsket i. Han redder henne fra å hoppe fra båten og da finner de kjærligheten. Denne typen kjærlighets klisjé går igjen i mange historier og filmer og er prega av denne skjebnebestemte kjærligheten mellom en man og en kvinne.

Andre tydelige inspirasjoner er i andre medier som tar utgangspunkt i middelalderen. Kjente filmer og serier som Ringenes Herre, Game of Thrones, Robin Hood og ett stort antall andre lignende filmer og serier. Det samme gjelder i tegneserier og dataspill. Man har for eksempel Hårek som er en kjent humoristisk tegneserie. Dataspill som Skyrim, Ringenes Herre, World of Warcraft er bare få av mange døme på dataspill inspirert av middelalderen.

Skryrim 

World of Warcraft

Dataspill er et veldig godt eksempel på et media som er inspirert av middelalderen. Enn vanlig type dataspill er "RPG" (Roleplayinggame) som går ut på å spille rollen som en helt eller en viktig karakter. Her tar ofte spillet utgangspunkt i middelalderen og man får virkelig oppleve middelalderen på en ny og egen måte.

Man finner denne inspirasjonen overalt og det er en tid som vi liker å lage filmer, dataspill, fortellinger, serier, tegneserier og bøker av. Temaene som høvisk litteratur tok opp er så relevante og gode at man bruker dem også i dag. Det var ikke alle som ble ridder, og det var stor forskjell mellom fattig og rik. Derfor ble historiene en måte de fattige og mindre heldige kunne forestille seg og "trøste" seg med. Ønsketanker som de ville gjøre virkelige. De lagde fortellinger som overlevde i mange århundrer. Inspirasjonen kom fra realiteten men ble ofte sterkt overdrevet og pyntet på. Det var denne realiteten man i dag kan overdrive, pynte på, finne på nye ting, dikte og fantasere. Det er nettopp her fantasy-sjangeren dukker opp. Man fantaserer ut fra middelalderens realitet og man kan lage sine egne unike fortellinger og historier. Slik som for eksempel Ringenes Herre. Her spiller fantasy en stor rolle og det ville ikke vert det samme uten.

Utfra dette har man laget enorme mengder med historier og fortellinger som er inspirert av middelalderdiktningen. Det som den gang var tema i historiene passer godt inn den dag i dag. Temaene passer til begge kjønn og har ulike kvaliteter som tilfredsstiller ulike folk med ulike personligheter. Dette har blant annet gjort at vi den dag i dag, fortsatt finner middelalderdiktningen og dens inspirasjon viktig og interessant.




























Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/File:WoW_Box_Art1.jpg
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Cinderella_1865_(6).png
http://no.wikipedia.org/wiki/RPG
http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5rek_den_hardbalne
http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8visk_litteratur
http://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderens_litteratur
http://no.wikipedia.org/wiki/Drama
http://snl.no/fantasy

På hvilken måte endret Gutenberg den vestlige verden?

Johann Gutenberg er mest kjent for boktrykkerkunsten som han utviklet og forbedret. Han oppfant den moderne boktrykkerkunsten, men det fantes allerede noen gamle kinesiske teknikker som var mye mer tungvinte. Han ble født i 1390-årene, i Tyskland. Han var gullsmed og metallurg og begynte å eksperimentere med trykk i 1430-årene. 

Johann Gutenberg

Men hva hadde Gutenbergs geniale oppfinnelse egentlig å si for verden? - "Muligheten for å produsere bøker billigere og raskere gjorde at nye ideer innen filosofi, politikk og litteratur kunne bre seg raskere. Blant annet hadde boktrykkerkunsten stor betydning for reformasjonen." (Wikipedia) Dette ga enn enorm spredning av litteratur og en eksplosjon av litterære utgivelser. Du kan sammenligne boktrykkerkunsten med internettet. På samme måte fikk de en helt ny måte på å dele, vise, lagre, huske, og det åpnet enormt mange nye dører. 
I tillegg begynte de "lærte" sine språk å dø ut. Nå ble litteratur på morsmålet mer og mer vanlig og mindre utdanna folk kunne forstå litteraturens mening og informasjon. 

Det er stor sjanse for at rennesansens nyskapende litteraturen, kunsten og nye måte å tenke på ikke ville fått like mye oppmerksomhet og oppvisning som den fikk hadde det ikke vert for boktrykkerkunsten. Som sagt ble det lettere å få utdanning og blomstringen av læreplasser slik som skoler og universiteter var enorm. Antikken fikk også enn gjenoppdagelse og derfra var det også mye å hente. 

Gutenbergs bibel kom i 1455
og var blant de aller første
bøkene i Europa som ble trykt

Som et lite sammendrag hadde Gutenbergs geniale oppfinnelse vannvittig mye å si for den vestlige verden. Den hadde enn enorm rolle i rennesansen men fikk selvfølgelig også en stor betydning for fremtiden og dens utvikling. 

Kilder
http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansens_litteratur
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/33/Gutenberg.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b0/Gutenberg_Bible.jpg

Folkediktning

Tankekart

Hva mener vi med middelalder?

Middelalderen er enn tidsalder som strekker seg helt fra antikkens avslutning til rennesansen. Det er enn periode som betegner den Europeiske historie fra ca år 450 til 1500. Man tar utgangspunkt i det vestromerrikets fall, folkevandring og kristendommens økende innflytelse som starten på middelalderen.

Middelalder er et begrep som ble konstruert av italienske humanister på 1400 talet. Bakgrunnen for dette navnet var at middelalderen var tiden som var mellom antikken og den moderne tid. De så på antikken med positive øyne og mente at middelalderen bare var enn mørk tid fra antikkens slutt til antikken ble "gjenfødt" på ny i rennesansen.

Det er vanlig å dele middelalderen inn i tre deler på grunn av viktige endringer og forandringer som hele tiden gikk for seg:

Byggeplass i høymiddelalderen

Tidlig middelalder (fra år 500-1000)
Høymiddelalder (fra år 1000-1300)
Senmiddelalder (fra år 1300-1500)


Den tidlige middelalder var preget av omfattende økonomiske nedgangstider på grunn av det vestromerrikets fall. Dette preget hele Europa, folkevandring prega også den tidlige middelalder og folk reiste fra sine gamle boplasser for å finne bedre levekår. Denne uroen i Europa holdt fram til 1000-talet da de siste vikingtoktene tok slutt. Enn stor statsdannelse var også i gang og nye europeiske keiserdømme ble til, føydalisme fant plass og ei stor kristning av det germanske folket var godt i gang.

Det som kjennetegner høymiddelalder er at dette er glansperioden for kampen mellom kongelig og kirkelig makt. Korstog og opptøyer skapte en europeisk ekspansjon. Det var også i denne perioden handelen hadde stor oppvekst. Folk hadde slått seg til ro, og storbyene vokste fram en etter en. Europa fikk ett fastere statsystem.

Det som kjennetegner senmiddelalderen mest er den enorme befolkningsreduksjonen i Europa. Det var enn stor oppløsning av folket som var konsekvensen av svartedauden. Store nedgangstider i handel og jordbruk. Endringer i de føydale institusjonene i Europa og enn moderne kapitalistisk vei ble åpnet. Mange statsdannelser gikk i oppløsning og mange vil si at dette er grunnlaget for mange av de Europeiske landa i dag.

Slutten av middelalderen tar utgangspunkt i endringene som skjedde i 1400-1500 tallet, slik som boktrykkerkunsten, reformasjonen, oversjøiske reiser, ildvåpnene og det østromerrikets fall i 1453. Du kan si at Europa hadde begynt å få enn mer stabil økonomi, kongelig og kirkelig makt fikk mindre å si, folk begynte å roe seg ned og det var oppgang i hele Europa. Det ga rom for nye ting som teknologi, reise, oppdagelser og utvikling. Man ser at store endringer begynte ved begynnelsen av 1400-tallet som gir enn slutt på "den mørke tida" i middelalderen.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderen
http://fuv.hivolda.no/prosjekt/paalbergh/
http://snl.no/middelalderen
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/fb/Middle_Ages-b.jpg

Høvisk litteratur

Unge elskere møtes ved at hun
heiser han opp i en kurv

Høvisk litteratur er dikting som er knyttet til aristokratisk ideologi og kulturer under enn føydal samfunnsordning. Ordet høvisk kommer fra det tyske ordet höfisch som betyr hoff som hører til hoffet.   Denne type dikting hadde si største tid i høymiddelalderen i Europa på 1100-1200 tallet. Historiene er omgitt av et riddermiljø som kjennetegner høvisk litteratur. Det dreier seg ofte om kjærligheten mellom enn mann og en kvinne. For eksempel enn ridder som forelsker seg i en prinsesse. Hvor alt går igjennom enn høvisk og ridderlig opptreden. Der ridderen er helten som må gå gjennom farer og hindringer for å vinne respekt hos prinsessa og hennes far.

Litteraturen regnes ikke bare som underholdende, men også som enn inspirasjon til menn, ofte riddere og kvinner. Enn inspirasjon som skal vise mannens og kvinnens rolle, idealer, krav og forventninger i livet. 

Høvisk dikting har hatt stor innflytelse på norrøn litteratur i høymiddelalderen og flere norske konger og dronninger fikk høvisk dikting oversatt til norrønt.

Kilder:
http://snl.no/h%C3%B8visk
http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8visk_litteratur
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Codex_Manesse_071v_Kristan_von_Hamle.jpg/220px-Codex_Manesse_071v_Kristan_von_Hamle.jpg

Norrøn kultur og nynazisme

Nynazisme er en politisk ideologi og kultur som bygger på den tyske nasjonalsosialismen fra 1920-tallet. Etter andre verdenskrig var den tyske nasjonalsosialismen svært svekket, og det var ikke før rundt 1960-tallet det fikk særlig tydelig oppmerksomhet. Det finnes mange ulike organisasjoner som driver med nynazisme og de er oppbygd på ulike måter. Noen er mer direkte og offensive, mens andre kjører litt mer indirekte. Men det er særligt vekt på rasisme og ideologien nom den ariske rasen. Det er som enn rasekrig mot innvandrere fremmede som ikke oppfølger kravene til den ariske rasen. Slik som jøder, homofile, muslimer, kommunister og antirasistisk ungdom blir angrepet av nynazister. De som oftest er med i disse organisasjonene er unge søkende mennesker og dette er mest utbredt i Tyskland, Nederland, Østerrike og Italia.

Nå i de senere tider fra rundt 80-tallet har motstand mot innvandring blitt ett stort tema for nynazister. Flere organisasjoner er i mot innvandring og mange har dette som sin eneste sak. Men det er også nynazister som prøver å ta opp igjen den gamle norrøne religionen, åsatru. Det er forskjellige ting som norrøn mytologi appellerer og inspirerer til nynazisme ett eksempel er symbolbruk. Runer, solkors og hagekors. Hagekors ble for eksempel inspirert av solkorset til den norrøne mytologien. I tillegg hadde nazistene enn ideologi om den ariske og germanske rasen, og den norrøne mytologien er enn del av den germanske mytologien som var enn førkristen kultur i Europa. Denne mytologien var utbredt hos det germanske folket og dette gir også inspirasjon til nynazister om at det germanske er den "rene" og "eneste" rasen.

Den norrøne mytologien også kalt åsatru har mange ideologier og tanker, men den rasistiske åsatruen blir ofte kalla odinisme. Noe som blant annet Anders Behring Breivik så på som enn viktig del av sin kultur og identitet. Odinisme har utspring i arisofien som var enn del av forløpet til nazismen. Odinisme er mest populært i USA der det blant annet er populært i fengsel hvor det motiverer til å begå drap. Det finnes også blant annet en norsk organisasjon som heter Vigrid . Denne bygger på at Odin er universets skaper og tar også del i odinisme.

Vigrid er ett veldig godt eksempel på at norrøn mytologi har appellert til nynazisme. Stifteren av gruppa, Tore Tvedt mener at han er Odins profet. Han mener at Odin sa at Tore måtte redde den hvite rasen. Han mente han var sendt for å fullføre Hitlers oppgave og spre den norrøne gudstroen. Han mener holocaust er oppdiktet og at jødene er griske etter penger. Som sagt tidligere er det unge folk som blir rekruttert Vigrid   er på stadig utkikk etter nye medlemmer.

                                   

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85satru
http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=9103
http://no.wikipedia.org/wiki/Norr%C3%B8n_mytologi
http://www.trinfish.blogspot.no/
http://no.wikipedia.org/wiki/Germansk_mytologi
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Neo-nazi.jpg
http://www.vigrid.net/bilder/vinternt/Vigrid.jpg

Stikkord til Norrøn Litteratur - Klikk for å se